I motsetning til de artistene som nå står frem og forteller at de har underholdt på eldre- og sykehjem titalls ganger, må jeg innrømme at jeg bare har gjort det to ganger. En av de gangene fikk jeg imidlertid en lærepenge som jeg aldri kommer til å glemme!
Gjennom en venn av meg ble jeg invitert til å å underholde en drøy halvtime for en gruppe eldre fra et eldresenter i Oslo. Akkurat da hadde jeg nettopp laget en forestilling om Franz Schubert, der vi brukte en lang rekke utdrag fra brev, dagbøker og memoarer fra Schuberts venner og samtidige. Jeg var ikke helt sikker på om det var noen som kom til å passe - kanskje det var litt i vel avanserte laget - men jeg bestemte meg for å bruke en litt nedkortet og enklere versjon.
Omgitt av 30-40 vel eldre damer og menn introduserte vi oss, jeg og pianisten. Så skulle vi altså begynne, jeg famlet i noen sekunder etter en passende introduksjon, og så glipper det ulykksalige ut av meg:
- Vi skal synge endel sanger av - og fortelle litt om - Franz Schubert. Vet dere hvem Franz Schubert var?
Dørgende stille i noen sekunder. Og så kommer det tørt fra høyre side:
- Jeg var musikkskolerektor i 30 år. Jeg vet godt hvem Franz Schubert var.
Jeg kunne bitt av meg tungen, for plutselig skjønte jeg hvor katastrofalt jeg hadde feilvurdert publikummet mitt. De var jo eldre, ikke sant? Noen med høreapparat, noen satt i rullestol, mange hadde stokk og noen hadde litt skjelvende stemmer. Så naturligvis hadde jeg henvendt meg til dem med en barnslig stemme og spurt enkelt: Vet dere hvem Franz Schubert er?
Det viste seg at en i mitt publikum hadde vært musikkskolerektor. En hadde vært pianolærer. En hadde vært fiolinist. Mange av dem hadde hatt en lang yrkesbakgrunn innen humaniora, og takk, de visste utmerket godt hvem Schubert var. Musikkskolerektoren visste betydelig mer om Schubert enn meg!
Regjeringen ønsker å avslutte Den kulturelle skolesekken og overlate til syke- og hjelpepleierne å synge og underholde litt. En ting er det helt absurde i det at sykepleiere som i mange tilfeller knapt nok har tid til å gi eldre det stellet de trenger, nå skal sette av tid til å synge og å underholde.
Det som jeg synes er enda verre, er at regjeringen gjør den samme feilen som jeg gjorde: De undervurderer sitt publikum fullstendig.
De er jo eldre, ikke sant? Noen med høreapparat, noen sitter i rullestol, mange har stokk og noen har litt skjelvende stemmer, noen husker kanskje litt dårlig. Alt det de trenger er jo noen som synger litt for dem. Det synes de er så koselig. Om de som synger for dem, er flinke eller ikke, er da ikke så viktig. De på pleiehjemmet vet antakelig ikke hvem Franz Schubert er!
Men blant de eldre sitter det musikkskolerektorer, musikere, musikk- og kulturinteresserte, folk med høy utdannelse, folk som vet forskjellen på det som er av høy kvalitet og det som er av dårlig kvalitet. Kan noen forklare med hvorfr disse menneskene ikke lenger har RETT på å få høre gode kunstnere, gode artister, god musikk?
Det regjeringen nå gjør, er å nedgradere disse menneskene på samme måte som jeg gjorde, å se på dem som små barn som man kan avspise med annenrangs..
Denne nedgraderingen er den største skammen ved regjeringens forslag!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar