Kjære Julia Brännström

Kjære Julia Brännström

Jeg beklager at det har tatt meg så veldig lang tid å svare på din lille tale. Jeg så den først for ikke så lenge siden, og det tok meg litt tid å oppdage at du holdt talen allerede i 2011. Det er jo ikke bra å være to år på etterskudd, men jeg så nylig at du stilte til valg som stortingskandidat i 2013, så du er jo fremdeles der. Og du står vel fremdeles for det du sa i 2011?  Nå er jeg litt på etterskudd igjen, for jeg vet ikke engang om du ble valgt inn på Stortinget? Ble du? Jeg må si at jeg inderlig håper at du ikke ble det, men grunnen til det kan jeg komme tilbake til senere.

Jeg er en slags kunstner selv, siden jeg har en langvarig kunstutdannelse bak meg og i alle fall jobber halvveis som freelancer. Men jeg skal ikke bruke meg selv som eksempel, jeg skal heller bruke de titalls -kanskje hundretalls, hvis jeg tenker meg om - kunstnere som jeg vet om. Jeg skal holde meg til musikkfeltet, siden det er det jeg kjenner best! Av alle disse kunstnerne er det en - EN - som har fått statsstøtte. Ingen av de andre. I den grad de har fått noe stipend, har de fått det fra private selskaper eller fond, men dette er også et litelite mindretall. Resten klarer seg selv, takk, og mange med en ekstrajobb eller to på si. Akkurat slik du ønsker!

Det er mulig at du ikke vet dette - og da snakker du i så fall om noe du ikke vet noe om: Mange av dem - MANGE av dem - jobber hundrevis av timer ekstra i året UTEN noen som helst betaling. De jobber med å organisere sin egen virksomhet, å videreutdanne seg selv, å øve, å organisere konserter og store festivaler - som ANDRE får glede av. Det er en vanvittig mengde med frivillig arbeid som legges ned hvert år av kunstnere. Og hvorfor? Litt egoisme - vi trenger å skape vår egen arbeidsplass, det er så! Fordi vi elsker jobben vår, det er enda viktigere. Men også fordi vi ønsker å VISE kunst til andre. Vi ønsker å bringe kunsten og musikken ut til folk, slik at de får mulighet til å se og høre ting som vi synes er vakre og viktige. 

Og - skjønner du - folk liker det faktisk. Det er mange som liker å fremstille for eksempel det jeg gjør - opera - som noe som er kunst for en liten gruppe forfinede mennesker fra beste vestkant i Oslo. De som sier slikt, vet jo simpelthen ikke hva de snakker om. Jeg har hatt gleden av å synge på regionoperaene i Norge, og det er langt unna beste vestkant, det! Jeg har sett operasaler "på bøgda" bli fylt til randen, igjen og igjen, av tusenvis av mennesker. Og de elsker det! Jeg har sett hundrevis av frivillige jobbe dag og natt med et smil for å se operaforestillinger vokse frem. Jeg har sett hvor utrolig mye dette betyr for lokalsamfunn, for samhold (men det kan du selvsagt ikke telle i kroner). Kunst er ikke noe for "de finere klasser" som kan klare å betale for det selv. Kunst er for alle. Det er bare du som ikke har sett det. Eller kanskje du ikke er i stand til å se det, fordi det ikke passer inn i ditt bilde av ting?

Jeg hører du sier at Frp vil legge til rette for mer frivillighet innen kunst- og kulturliv? Legge til rette for frivillighet? Det høres jo på en måte ganske fint ut, men jeg lurer litt på hva det betyr. Sånn umiddelbart høres det ut som om du vil legge til rette for at jeg - og mange andre kunstere - skal få lov til å jobbe gratis. Ekke det fint, du? Vi får lov til å jobbe frivillig - og gratis. 

Er det noe du synes jeg burde være takknemlig for at du gir meg mulighet til? I stedet for å kalle oss snyltere - som du i praksis gjør - så synes jeg for pokker at du burde være litt takknemlig, Julia, for alle de tusenvis av timene med gratis arbeid som allerede legges ned i at du skal få se og høre kunst. Jeg vet at staten for eksempel sponser regionoperaene. Men den sponsingen ville ikke hjulpet noe om den ikke hadde blitt matchet av utellelige timer med frivillig arbeid - av kunstnere også. Jeg tror ikke det er mange yrkes- og arbeidsområder som er så preget av frivillig og ubetalt arbeid. Så igjen - det er heller du som skal være takknemlig. Men den takknemligheten forventer jeg ikke å få av deg. 

Nå hørtes det ut som om jeg synes synd på meg selv. Det gjør jeg slett ikke. Egentlig har jeg aldri truffet en annen yrkesgruppe som synes så lite synd på seg selv som det kunstnere gjør, og som klager så lite som kunstnere gjør. Vi har det bra, fordi vi liker det vi gjør, men jeg håper du ikke synes at det er en grunn til at vi ikke burde kreve lønn for det vi gjør? Det argumentet har jeg hørt ganske ofte: Jeg har hørt det om kunstnere, OG jeg har hørt det om - morsomt - LÆRERE! De er lærere fordi  de liker det - OG det er et privilegium å være lærer - men så prater de om lønn på toppen av alt? Hvis de liker det, og hvis de føler seg priviligerte - er det ikke vulgært av dem å snakke om lønn?

 Pussig nok har jeg aldri hørt det  argumentet om rørleggere som elsker jobben sin.

Noen ganger får jeg godt betalt. Noen ganger deltar jeg på operaprosjekt der jeg tenker at jeg får ganske godt betalt, og andre tenker også det om den ene månedlige utbetalingen min. Men for noen dager siden kom jeg over en artikkel som sa noe om hva en rørlegger tar for å "rykke ut", og plutselig skjønte jeg at timelønnen min egentlig er ganske.... eh.... moderat - sammenlignet med rørleggeren. Og dersom du legger til de ekstra ukene (!) med forberedelse før jeg drar på jobb, blir timelønnen min slettes ikke stor.

Men jeg klager ikke over det.

Det jeg klager over, er når slike som deg begynner å slenge dritt om KUNSTNERE som gruppe, og fremstiller oss som samfunnsunyttige igler med sugerøret ned i skattebetalernes penger. Faen, Julia, da blir jeg forbannet, for maken til pubertilt vrøvl....

Tilbake til den ene kunstneren jeg vet om som får kunstnerlønn. Du sa noe sånt som at han ikke har krav på seg til å produsere noe som helst. Julia, vet du noe om dette? La meg fortelle deg hvorfor han har fått den kunstnerlønnen: Han har fått den kunstnerlønnen fordi han allerede gjennom 20 år (!!!) har bevist at han er en av Norges beste - kanskje DEN beste - på sitt instrument, at han kan organisere konserter og festivaler, spille inn og produsere CDer, skrive musikk, spille, betale andre musikere som deltar på hans prosjekt, sysselsette, aktivisere... CVen hans er lengre enn din noensinne kommer til å bli. 20 års prøvetid, det er et ganske strengt krav, synes du ikke? Du sammenligner kunstnere med politikere. Jeg skulle likt å se en 20 års prøveperiode, og kvalitetssikring gjennom en ekstern kommisjon, for politikere også, før de får lønn!

Forøvrig har han krav på seg til å produsere og til å sende inn årlige rapporter. Visste du det? Nei? Dumt! Ja? Da synes jeg du burde ha sagt det, i stedet for å påstå at "kunstnere" ikke har krav på seg til å produsere noe som helst.

Denne kunstnerlønnen er forresten ikke en slik mystisk ting. Staten har mange kunstnere på lønningslisten, den, for eksempel musikere i symfoniorkestere landet over. De får lønn for en jobb de gjør for staten - de distribuerer kultur! Så er det mye av denne musikken og kulturen som ikke er skrevet for symfoniorkester, men for en musiker eller en liten gruppe musikere. Tusenvis av musikere gjør denne jobben på luselønn og med usikre arbeidsforhold, og en forsvinnende liten del av dem blir ansett som SÅ dyktige og SÅ viktige at de får penger av staten. Personlig ser jeg ingen forskjell mellom at staten lønner en orkestermusiker og at den lønner en frittstående musiker? Ser du en forskjell, Julia? Eller vent - kanskje det er slik at du - som meg -  heller ikke ser noen forskjell, og at du dermed også anser orkestermusikere som latsabber og snyltere med sugerøret ned i folks - og din - lommebok? For symfoniorkestre bidrar vel heller ikke med noe nyttig til samfunnet, slik du ser det? Dette har jeg lyst til å vite, Julia: Hvordan ser du på dette? Burde vi ha symfoniorkestre i det hele tatt, eller ikke? Operaen? Balletten? Snyltere, hele gjengen?

Jeg har prøvd å si noe om hvordan vi jobber, og hvor mye vi jobber. Men det er klart: Det spiller jo ingen rolle dersom du synes at selve jobben vi gjør er unyttig og uviktig?

Alt har en balanse, det er klart. Det er en grense for hvor mye kan betale for selv den vakreste ting. Men mennesker som måler kunst i "samfunnsnytte" skremmer meg. Nå kan jeg ikke huske hvor jeg leste det, men en eller annen hadde gått gjennom en av "valgomatene" før valget nå nylig, og konsekvent klikket de valgene som han mente ga ham personlig størst mulig utbytte på kortest mulig tid. Hva tror du dukket opp som "hans" parti? Frp, selvsagt. 

Det er kanskje noe du til og med ville vært stolt av, men i mine øyne appellerer du og dere til det aller farligste fenomenet i vårt samfunn: Den øyeblikkelige tilfredsstillelsen. Om noe kommer til å ødelegge oss, er det den øyeblikkelige tilfredsstillelsen. Kjøre mindre bil.... ?? Neh, bryter med mitt ønske om øyeblikkelig tilfredsstillelse. 

Kunst er ikke lett målbart i økonomisk utbytte. Og - sant - kunst og kunstnere gir ikke alltid øyeblikkelig tilfredsstillelse. I leting og søken produseres det også mye dårlig kunst. Men slik er det: Musikkhistoriebøkene forteller om Mozart, men de forteller lite om de mange ukjente kunstnerne som skapte miljøet som var nødvendig for at en Mozart eller Beethoven skulle dukke opp. Kan du se for deg vår vestlige kultur - eller kulturarv, som også Frp liker å snakke om (uten helt å skjønne hva det er) uten Mozart? Grieg? Beethoven? Munch? Det er kulturen som utgjør vårt samfunn. Selvsagt skal man sørge for materielle behov, men når vårt samfunn skal analyseres om noen hundre år, vil ingen bry seg om RIMI-Reitan. De vil bry seg om: Hvordan vi tok vare på hverandre, og hvilken kultur vi produserte. 

Julia..  Jeg ønsker av hele mitt hjerte at du ikke har kommet inn på Stortinget. Jeg håper du ikke synes det er ondskapsfullt av meg? Jeg kan prøve å forklare hvorfor:

Vi kan alltids diskutere kulturpolitikk - hvor mange sangere, fiolinister, dansere og malere som Norge egentlig bør utdanne hvert år. og slike ting. Det er greit! Det er legitimt - og kunstnere og kunst skal tåle å bli diskutert og vurdert. Vi er ingen hellig ku. Men en person som ser kunst i lys av "samfunnsnytte" og samfunnsøkonomi og som ikke har annet å ty til enn billige one-linere, er en person jeg aldri kan stole på.

Så sa du noe om Halden fengsel. 6 millioner til kunst. Skandalebruk av penger! Kriminelle burde ikke se noe kunst eller noe vakkert. De burde gå rundt i stygge omgivelser, åpenbart. Det forteller så mye om menneskesynet ditt at jeg blir helt skremt, Julia. Det forteller at du er villig til å dumpe mennesker.

Men i all hovedsak håper jeg at du ikke er på Stortinget fordi talen din viser meg hvem du er: Du er en person som står med et stort smil og harselerer med og generaliserer omkring en stor gruppe mennesker. Du koser deg, fordi du vet at du har funnet en gruppe som du kan slenge dritt om, og folk vil applaudere deg. Av alle egenskaper jeg ikke ønsker å se i en politiker, står denne øverst på listen: Å gjøre seg populær ved å gå løs på noen. Mobbere gjør slikt. 

Jeg personlig føler meg ikke mobbet av deg, ganske enkelt fordi jeg velger hvem som jeg lar fornærme meg. Men det forandrer ikke hvem du er. Jeg ser mobberen i deg - og det hjelper ikke om den mobberen ellers står frem med fine ord og i fine klær. 

Lite samfunnsnytte i slike som deg!